Utgangspunktet for årets tema for Verdens toalettdag 19. november er at man bør sette mer pris på det toalettet man har. Dårlige sanitæranlegg forurenser drikkevannskilder, elver, strender og matproduksjonen. Det er et faktum at avløpssystemene er underfinansiert, dårlig vedlikeholdt og forsømt i mange deler av verden, med ødeleggende konsekvenser for helse, økonomi og miljø. Dette gjelder jo spesielt i de fattigste og mest marginaliserte samfunn, men også i Norge er dette en utfordring om enn på et annet nivå.
Oppfølging av Vannforskriften peker på avløp
Forurensning fra dårlige avløpsanlegg og spredt avløp står for en stor del av forurensningen i norske vassdrag og er en viktig faktor for at vannforekomster ikke oppnår god økologisk tilstand. Blant annet er det å «Redusere utslipp av organisk materiale og næringssalter fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse» innsatsområde nr 1 i den nye planen for Oslofjorden.
Vannforvaltningsplanen for Innlandet og Viken vannregion med tiltaksprogram, viser til et tydelig behov for økt oppfølging fra sektormyndighetene, deriblant må kommunenes oppfølging innen spredt avløp og håndtering av overvann fra urbane flater styrkes. Samt at kommunale avløpsnett må utbedres i takt med gitte pålegg fra Statsforvalteren.
Stort behov for innovasjon og investeringer
Selv om sanitet er en menneskerettighet anerkjent av FN, må myndighetene jobbe fire ganger raskere for å sikre gode sanitærforhold til alle innen 2030. Skal dette gå trenger vi massive investeringer og innovasjon på verdensbasis.
For Norge er det et økende problem at de store nedbørsmengdene utfordrer kapasiteten i avløpsnettet og på renseanleggene. Kommuner landet over strever med å overholde myndighetenes krav til forsvarlig rensing av avløpsvann, og kravene til vannkvalitet i elver, sjøer og fjorder der avløpsvannet renner ut. Kommunene har fått stramme tidsfrister for å gjøre nødvendige investeringer i kapasitet og renseprosesser. Samlet sett må kommunene investere opp under 200 milliarder kroner de neste årene for å møte kravene til forsvarlig håndtering av avløpsvann. Regningen er det innbyggerne som må ta gjennom økte vann- og avløpsgebyrer. I enkelte regioner kan gebyrene om kort tid overstige 30.000 kroner per år. Skal vi få beløpet ned må det satses på innovasjon, noe som også vil komme resten av verden til gode.
Du kan bidra – vis dovett
Som innbyggere bør vi respektere de viktige vassdragene våre og unngå aktiviteter som kan føre til forurensning. Et viktig bidrag den enkelte av oss kan gjøre er å la være å hive søppel, fett og matrester i toalettet. Det fører nemlig til tette rør og pumper som tilstoppes, og dermed havner det helt unødvendig både urenset avløpsvann og søppel ut i elver og innsjøer.
Noen toalettfakta:
- I dag lever nesten halvparten av verdens befolkning uten en «trygg administrert sanitærtjeneste». Det vil si et toalett som ikke deles med andre husholdninger og som på en forsvarlig måte behandler avløpet.
- Globalt bruker minst 2 milliarder mennesker en drikkevannskilde forurenset med avføring.
- Hver dag dør over 700 barn under fem år av diaré knyttet til utrygt vann, sanitæranlegg og dårlig hygiene.
- Når noen mennesker i et lokalsamfunn ikke har trygge toaletter, er alles helse truet.
- Dårlig sanitærforhold forurenser drikkevannskilder, elver, strender og matproduksjonen, og sprer dødelige sykdommer.
- Toaletter gir forbedringer innen likestilling, utdanning, økonomi og miljø.
- Toaletter beskytter kvinner og jenters verdighet, sikkerhet og helse, spesielt under menstruasjon og graviditet.
- For hver $1 som investeres i grunnleggende sanitæranlegg, returneres opptil $5 i sparte medisinske kostnader og økt produktivitet, og arbeidsplasser skapes langs hele tjenestekjeden.
- Folkehelsen er avhengig av velfungerende avløpssystem.
- Løsningen handler om å iverksette tiltak for å takle den globale sanitærkrisen og oppnå bærekraftsmål 6: vann og sanitær for alle innen 2030.
